– Et godt sted for læring

Bølgene slår inn mot merdekanten. Mektige Folla har bestemt seg for å vise litt muskler for de ansatte i Salmar i Flatanger, på tur ut mot lokaliteten Makrellskjæret. Lærling Emil Wiik Hosen kunne nesten ikke bedd om et bedre sted å lære seg oppdrettsfaget.

– Jeg trives veldig godt. At det er dårlig vær har ingenting å si. Det gjør det bare ekstra morsomt, sier Emil mens han prøver å få festet båten til merden slik at han trygt kan ta seg ned til merdekanten.

Han har siden sommeren jobbet som lærling hos Salmar ASA i Flatanger. Med utsikt mot Halmøya og Villa Fyr trives Emil godt i jobben som røkter. Like ved brua som bøyer seg over Nordstraumen og holder Glasøya til fastlandet, har Emil og de ni andre ansatte hos Salmar sin faste landbase. Herfra har de ansvaret for å se til at nesten 1.400 laks fordelt på syv merder har optimale forhold for å vokse. Laksen har i dag en snittvekt på mellom 0,6 og 0,7 kilo.

Værhardt

Siden 2016 har Salmar hatt laks på lokasjonen som kalles Makrellskjæret. Det er så langt ut mot Folla du kan komme, neste stopp er Grønland. Noe som kan være utfordrende til tider.

– Jeg vil dra det så langt som å si at dette er Norges mest værharde lokasjon, sier Robert Hunnestad.

Mens det kan se rolig og fint ut inne ved land, kan realiteten være en ganske annen kun 20 minutter med båt ut.

– Slik som i dag. Nå er det ganske hard sjø, så det kan se ut som at det ikke er forsvarlig å jobbe ved merdene. Vi må bare se an været, fortsetter Hunnestad.

 

Lærling Emil Wiik Hosen styrer båten med stødig hånd.

Salmar ASA er et av verdens største selskap innenfor produksjon og foredling av laks.

Oppdrett siden 70-tallet

– Salmar var Norges første helintegrerte oppdrettsselskap. Det vil si at vi er integrert i hele verdikjeden fra stamfiskproduksjon til foredlet produkt og salg. Konsernet omsatte i 2020 for omtrent 12,9 milliarder kroner og har totalt rundt 1.700 ansatte. Vi har aktivitet i Midt- og Nord-Norge, salgskontorer i Asia og datterselskap på Island. Konsernets hovedkontor er plassert på Frøya i Trøndelag, forteller driftsleder i Flatanger, Anders Strøm.

Oppdrett av laks i akkurat dette området er ikke noe nytt. Helt siden 1975, da Einvik Fisk startet opp på samme sted har det blitt produsert laks like ved Nordstraumen. Einvik Fisk ble etterfulgt av Flatanger laks før Salmar etablerte seg her i 2005.

Fra en solskinnsdag i sommer.

Bærekraft og miljø

Selv om Salmar ASA er et selskap med eierskap utenfor Flatanger kommune – og holder til i en kommune med flere lokalt forankrede selskap innenfor havbruk, har de gjort en solid innsats for å bidra til lokalsamfunnet i Flatanger. Både med rydding av strandsonen i kommunen i mange år og tildeling midler til lokale lag og foreninger gjennom Salmar-fondet.

Jeg hadde hørt at det var mye flinke folk her, og dette var et sted der jeg kunne få muligheten til å få prøve alt innenfor faget og vokse og lære i et trygt miljø – Emil Wiik Hosen

– Det er mye rundt om i Flatanger som er satt opp med hjelp fra Salmar-fondet. Det er viktig for oss å gi tilbake. Vi ønsker at Flatanger skal være et godt sted å bo, og vi ønsker at det skal være attraktivt å komme hit, sier Strøm.

Det er også sentralt forankret at det for Salmar er viktig å anerkjenne hva bærekraft faktisk handler om – nemlig fremtiden.

– Vi bryr oss

«Det handler om våre barn og deres barnebarn, men også om våre medborgere i dag. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.» skriver de på sin hjemmeside.

«I dag bruker verdens befolkning mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, og matproduksjon står for en vesentlig del av menneskehetens klima- og miljøavtrykk. En voksende verdensbefolkning krever derfor nye måter å produsere mat på, samtidig som vi er nødt til å minimere påvirkningen vi har på miljøet.» heter det videre.

– Slagordet til Salmar er «Passion for salmon». Vi bryr oss om det vi holder på med, og vi er en engasjert gjeng som står på her i Flatanger, sier Strøm.

Tilbake i 2011 var Salmar de første som startet opp med strandrydding i og rundt skjærgården i Flatanger. Siden den gang har det blitt ryddet flere tonn avfall i regi i av Salmar, og de sto også fremst i å få med seg resten av havbruksnæringa i kommunen i et spleiselag for å rydde i strandsonen. I 2020 var kystkommunen med 1.000 holmer, øyer og skjær landets første kommune som var helt ryddet for avfall.

Uten støtte fra det offentlige

– Dette var et tiltak som ble startet av Helge Staven i sin tid.  Det ble leid inn ungdommer mellom 14 og 18 år som ryddet hele sommeren. Etter hvert heiv flere bedrifter i havbrukssektoren i kommunen seg på, og det var tre oppdrettsselskap – Salmar, Bjørøya og MOWI – som sto sammen om det. I alt ble det brukt i overkant av fem millioner kroner på prosjektet. Helt uten offentlig støtte. Vi ser helt klart at det gjør en stor forskjell. Det som ble samlet inn på øyene rundt her kunne være både 100 og 150 år gammelt, sier Strøm og Hunnestad.

Det var – og er fortsatt – et stort arbeid som legges ned for å holde øyene rene for avfall.

– I sommer satt vi ut en konteiner slik at folk kunne komme og kaste avfall som ble samlet inn. Hele konteineren fyltes fort opp, for å si det slik, forteller Strøm.

 

Emil Wiik Hosen på merdekanten

I oppdrettsbåten styrer Emil mot Makrellskjæret. På sambandet har de dialog med en fôrbåt som etter planen skulle ha levert fôr på lokaliteten i dag. Folla vil det derimot annerledes.

– Jeg tror ikke båten klarer å legge til i dag. Det er for hard sjø, kommer det fra Hunnestad

Godt rykte

– Hva gjorde at du valgte å søke deg til Salmar som lærling Emil?

– Det gikk rett og slett på ryktet til Salmar.

– Jeg hadde hørt at det var mye flinke folk her, og dette var et sted der jeg kunne få muligheten til å få prøve alt innenfor faget og vokse og lære i et trygt miljø. Nå har jeg vært her en liten stund, og jeg angrer ikke ett sekund.

 

Robert Hunnestad ser ut mot storhavet. Villa i bakgrunnen.

Bolyst

– Det har skjedd mye i Flatanger de siste 10 årene. Kommunen har mye å takke oppdrettsnæringen for, og det er mye spennende i som skjer. Næringen skaper mange ringvirkninger og det er mange selskaper som vokser mye. Du har selskaper som Aqua Kompetanse, AQS og Folla Maritime som vi bruker flittig. Det mye flinke folk som vil noe for kommunen. Det gjør at det er morsomt å jobbe her. Det er rett og slett en kommune i vekst, og en kommune hvor det er godt å både jobbe og bo, sier Strøm med et smil.

 

 

 

 

Del denne artikkelen

Liknende artikler: