Helt ytterst i havgapet har Lillian Mårvik Engbakken og Nils Engbakken trosset stort sett alt som har blitt kastet mot dem. Selv ikke storbrannen i 2014 – som tok fra dem hele livsverket – klarte å bryte dem ned. – Det finnes ikke et bedre sted enn Småværet, sier Lillian med et stort smil om munnen.
Sommeren er over og høsten har for alvor gjort sitt inntog. Hos Småværet Fiske–Ferie begynner Lillian og Nils Engbakken å se enden på en innholdsrik og travel turistsesong.
Travelt
Lyden av måkene som skriker i det fjerne blir kun overdøvd av brusen fra bølgene som slår inn mot de små skjærene som er det eneste som står mellom fastlandet og det åpne havet.
– Det har vært veldig travelt i sommer, og vi har vært fullbooket hele sesongen. Det er artig når det er slik, sier Lillian og smiler.
Historien til Småværet strekker seg langt bakover i tid, og det var før et travelt fiskevær som med sin beliggenhet – helt ytterst mot havstykket Folla – gjorde at det passet utmerket å komme inn med dagens fangst. Etter hvert forsvant fiskemottaket, og folk flyttet fra plassen en etter en.
Fastboende
Lillian og Nils er i dag de eneste fastboende på selve Småværet, men de får besøk av både tilreisende og hyttefolk gjennom hele sommeralvåret. Da er det mer enn nok å henge fingrene i for det standhaftige ekteparet.
De driver familieselskapet L. Mårvik skjærgårdshandel, som Lillians far startet tilbake i 1953. Selskapet driver igjen Småværet Fiske-Ferie, som hovedsaklig driver med fisketurisme på Småværet i Hasvåg.
Store hinder
I likhet med alle andre som bor på tettstedet Hasvåg, ble Lillian og Nils fratatt alt de eide da storbrannen i 2014 brant ned så og si alt av bebyggelse på Hasvåg. Kun et fåtalls hus unngikk å bli flammenes rov.
– Etter storbrannen har vi gjenoppbygget husene som gikk tapt i flammene. Nye båter ble kjøpt inn, og ny gjestehavn ble bygget med god plass til å ta i mot gjester som kommer sjøveien. Nå er det virkelig ny giv utpå her, sier Nils og Lillian.
Før brannen hadde fiskeværet totalt 14 sengeplasser og seks båter til gjestenes disposisjon.
Doblet kapasiteten
I dag kan Lillian og Nils leie ut 30 senger fordelt på to leiligheter, ei rorbu og en enebolig. Og antall båter er doblet til 12.
– Vi driver veldig nøkternt, og slik er det nødt til å være med en sesongbasert virksomhet som vår. Vi skal absolutt ikke klage, sier Lillian.
– Jeg har allerede lastet inn kalenderen for 2028 på pc-en. Mange av våre utenlandske gjester booker flere år i forvegen, legger hun til.
Viktig for bygda
På Småværet hadde de nærbutikk helt frem til brannen i 2014. Da bestemte Lillian og Nils seg for å satse 100% på fisketursime. Et valg de absolutt ikke angrer på idag.
– Det var tøft å stå der på bar bakke etter brannen. Vi måtte jo ha arbeid. Vi bestemte oss for å ta en fot i bakken og roe oss ned. Etter hvert fant vi ut at det var dette vi ville. Vi ville flytte tilbake og fortsette, og vi så at det var mer å hente innenfor turisme. Da kom også valget om å legge ned nærbutikken, forteller de.
Etter at anlegget ble bygd opp igjen har pilen kun pekt oppover.
Tusenvis av besøkende
– Det har vært flere tusen innom i løpet av sommeren. Vi er fullbooket fra april til midten av oktober. Så har vi besøk av de typiske landeveisturistene og bobilturister. I tillegg har vi en gjestekai som brukes av folk som seiler opp og ned langs norskekysten, forklarer Nils.
– Hva er det med Småværet?
– Det er kystkultur. Det fascinerer meg at vi kan bo så nært sjøen. Alle husene her er veldig nært sjøen, og det gjør Småværet til en idyllisk fin perle. Vi trives veldig godt her hele året. Alle årstidene har sin sjarm, og vi ville vært det foruten.
