– Det er ikke mangel på arbeidsplasser som skal hindre folk å komme flyttende hit til Flatanger. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og ikke minst være en del av et attraktivt fagmiljø, sier daglig leder i Namdal Rensefisk, Geir Tore Olsen.
Like ved vannkanten, i industriområdet i Storlavika, finner du Namdal Rensefisk. I november 2016 åpnet de dørene til det som da var verdens største anlegg for oppdrett av rensefisk.
Namdal Rensefisk er et samarbeid mellom de seks havbruksbedriftene Bjørøya, Midt-Norsk Havbruk, Marine Harvest, AquaGen, Emilsen Fisk og Nova Sea. Sammen med avlselskapet AquaGen har de i tillegg bygget et unikt avlssenter for rognkjeks i Flatanger.
Vokse seg større
På samme måte som det er blitt avlet frem robust laks gjennom årtier, bruker de nå den samme teknologien for å produsere rognkjeks.
– Hele meningen med at dette anlegget ble bygd var at vi fra Flatanger skulle serve de fem havbruksselskapene i området med jevnlige leveranser av rensefisk. På den måten skulle vi redusere utfordringene med lakselus i oppdrettsmerdene, uten bruk av kjemikalier, forteller Geir Tore Olsen, daglig leder på rensefiskanlegget.
Selv om utgangspunktet var å sørge for at havbruksselskapene i nærheten skulle få dekket behovet for rensefisk, har selskapet ambisjoner om å vokse seg større og spisse mer marked i årene som kommer. I dag har de levert over 12 millioner rognkjeks ut i markedet, og de har rundt 1,7 millioner fisk svømmende rundt i anlegget som etter hvert skal finne veien ut til kunder.
– Vi har jo også i dag det eneste anlegget i Norge – og kanskje verden – hvor vi avler fram egen rognkjeks til stamfiskproduksjon. Andre steder brukes villfanget stamfisk til produksjon av rognkjeks. Hos oss er målet å forsyne oss selv med egen-avlet fisk slik at vi slipper å bruke villfanget fisk, men fortsatt kan produsere de beste lusespiserne med fokus på helse, og fiskevelferd, forklarer Andreas Staven.
Avlsanlegget ble bygd i tett samarbeid med AquaGen.
Flatanger er heim
Andreas kom flyttende hjem til Flatanger i vår og startet i et vikariat som produksjonsbiolog hos Namdal Rensefisk i september.
– På grunn av lockdown og pandemien generelt, kom jeg hjem til Flatanger litt før jeg var ferdig med master-oppgaven min i marinbiologi. Jeg fikk mulighet til å sitte litt her å skrive, og da muligheten for et vikariat kom på banen, var jeg rask med å si ja, sier Andreas.
Og han angrer ikke ett sekund.
– Jeg kan ikke få rost jobben nok. Det er et godt miljø, flotte folk og ikke minst – sånn rent faglig sett – er det et tverrfaglig og interessant arbeidsmiljø her. Det er en unik kompetanse som er innenfor disse veggene, både hos de som har gått noen år skole, men også en kompetanse som du ikke får av å sitte på skolebenken. Denne kombinasjonen av kompetanse mener jeg er veldig viktig å ha på en arbeidsplass, sier Andreas.
Godt læringsmiljø
– Vi satser veldig på å styrke kompetanse i bedriften, samtidig som vi skal være en plass hvor folk kan komme for å lære. Vi er for eksempel en lærlingbedrift, og vi tar imot lærlinger innenfor både automasjon, akvakultur, industrimekaniker og prosessteknikk. I tillegg tilbyr vi lokale ungdommer ekstrajobb/helgejobb som en måte å starte rekrutteringen tidlig, sier Geir Tore.
De har i tillegg også besøk av en praksiselev som skal jobbe i anlegget i syv måneder. Hun kommer fra universitetet i Swansea i Wales og jobber med en bachelor i marinbiologi.
På et av verkstedene i rensefiskanlegget er Lucas Leander Haagensen i full gang med å fikse en av pumpene som forsyner karene for rognkjeksen er, med vann. Han har akkurat bestått fagprøven som automatiker.
– Jeg har trivdes veldig godt her. Det er en flott arbeidsplass og et godt miljø å lære seg faget i. Det er mange og varierte oppgaver, og ingen dag er lik, sier han.
Rett etter jul er han ferdig med lærlingetiden sin hos Namdal Rensefisk, men han har ikke helt bestemt seg for hva han skal gjøre etterpå.
– Jeg er litt usikker på om jeg skal gå mer skole eller om jeg skal fortsette å jobbe. Jeg er i alle fall takknemlig for å ha kunne tatt lærlingetiden min her. Ikke bare fordi jeg er fra Flatanger, men også på grunn av at jeg har lært meg utrolig mye, sier han.
Vi går en runde inne hallen hvor stamfiskene holder til. Her svømmer det flere titalls hannfisk som etter hvert skal bli fedre til neste generasjon med lusespisere.
– Målet med avlsarbeidet er å sikre en bedre fiskehelse og fiskevelferd for rognkjeksen, samtidig som vi skaper bedre lusespisere. Vi ønsker å avle frem fisk som er mer robust med høy luseappetitt, og som tåler de forholdene som venter ute i fiskemerdene på best mulig måte. Seleksjon av de beste egenskapene øker fiskehelsen og fiskevelferden, og en bedre lusespiser med god helse kommer både fisken og næringen til gode, sier Ine Meland.
Spennende jobb
I september startet hun i jobben som driftsleder på rensefiskanlegget. Før det jobbet hun som overingeniør ved fakultetet for biovitenskap og akvakultur i Bodø etter endt utdanning våren 2021. Hun har en bachelor i havbruksdrift og ledelse samt en mastergrad i akvakultur.
– Jeg kommer jo fra Flatanger, og jeg har alltid gått med en tanke om å flytte hjem før eller senere. Da Namdal Rensefisk lyste ut stillingen tenkte jeg at dette kanskje var et godt tidspunkt å flytte hjem på, dersom muligheten skulle by seg. De siste årene er det stadig flere som har kommet flyttende hjem, og det er mye spennende som skjer i Flatanger. Da jeg fikk jobben, takket jeg ja ganske kjapt, sier hun med et smil.
– Jeg trives utrolig godt her, det er en spennende jobb med svært dyktige kollegaer og et godt arbeidsmiljø, legger hun til.
Stadig flere Flatangringer finner veien hjem til kysten igjen enten etter endt skolegang eller noen år andre steder. Hva er det egentlig med Flatanger som gjør det så forlokkende å komme hjem?
– Det sier litt om plassen når så mange ønsker å komme hjem igjen. Vi hører jo hele tiden at de som kommer fra Flatanger er veldig hjemkjære. Det er noe med miljøet her og de mulighetene du får her som du kan skje ikke får andre steder. Du har nærheten til naturen og du har folkene som bor her, Det er et veldig inkluderende samfunn, mener både Andreas og Ine.
