Det sies at det er i Flatanger vi finner de eldste spor etter bosetting i Norge. Med sine over 1000 øyer, holmer og skjær, er Flatanger et godt utgangspunkt for den eventyrlystne.

Flatanger har en rikholdig historie, og det finnes spor etter folk som går langt tilbake i tid. Da isen trakk seg tilbake for over 10.000 år siden fulgte de første nordmenn etter. Det sies at det er i Flatanger vi finner de eldste spor etter bosetting i Norge. Da landet hevet seg etter istiden, ble mange av de hulene som vannet hadde gravd ut tilholdssted for våre forfedre, og vi finner dem langs hele kysten.

Flere av hulene er forholdsvis lett tilgjengelig, og en «huleekspedisjon» er en ypperlig dagstur i kystlandskapet både for liten og stor.

På en av kommunens største øyer, Halmøya, finner du flere store huler og hellere, med Håkkahelleren som den største. Her er det spor etter bosetting helt tilbake til steinalderen, og øya skal ha vært mye besøkt i Håkon den godes tid.

Hanshelleren på Strøm

Tips til steder å besøke på «huleekspedisjon»

Hanshelleren – Strøm
I fjellet ved Strøm ligger Hanshalleren. Den har ikke den regelrette form, slik som Håkkahelleren, den er nesten rund, men bra romslig med cirka 10 meter bred og tre meter høy åpning, cirka 33 meter på hver kant og i midten er helleren rundt fem meter høy. Hanshelleren er også et egnet sted for dem som er glad i fjellklatring. Det er klatring for alle, enten man er nybegynner eller mer erfaren klatrer.

Håkkahelleren – Halmøya
Håkkahelleren ligger på Halmøya. Oppstigningen er ikke lett, men det en får se, gir valuta for strevet. Helleren går 32 meter inn gjennom fjellet med en bredde på rundt 12 meter. Den er omtrent seks meter høy på det høyeste. Det har vært holdt korpskonserter inne i helleren, og med den akustikken som er der, ble det en stor suksess. Det er lett å komme til Halmøya med båt, da det er kai nede ved sjøen.

Absalonhelleren – Halmøya
Denne helleren er en mindre heller som ligger ved foten av fjellet på østsiden. Den er oppkalt etter en fisker som het Absalon, som bodde der sommerstid mens han så til laksenoten sin i den nedenforliggende bukten. Helleren er liten med fuktig bunn og mye stein. Den har to avdelinger, en sydlig og en nordlig. I den sydlige delen er det funnet bensplinter og skjell i den kullholdige jorden. Lengden og bredden på helleren er omkring fire meter.

Omtrent samme høyde har helleren ytterst, men skråner innover. Det antas at den har vært bebodd både i stein- og jernalderen.

Einholet I – Halmøya
Helleren syns å ha blitt dannet på den måten at et større, nesten firkantet fjellstykke er løsnet og sprengt i stykker av frosten, for så å ha blitt ført bort av brenningene ved en høyere vannstand. Helleren ligger ved foten av fjellet nær sjøen, og det er lett å komme til den. Den del av helleren som det er tak over, har en bredde på fire meter og en dybde på to meter. I halvparten av denne helleren er det funnet oldtidsfunn. Totalt ble det funnet 50 stykker dyrebein og 15 flintstykker.

Einholet II – Halmøya
Et stykke vest for Einholet I er en dypere og bredere heller, men høyden er så liten at man knapt kan sitte under den ytterste ute. Likevel har visstnok skjelletere holdt til her, for langt innover var bunnen belagt med albueskjell og strandsnegl.

Håkkahelleren på Halmøya

Einholet III – Halmøya
Straks vest for Einholet II og et trinn høyere, er det atter en liten heller som har vært bebodd. Hellerens åpning vender mot syd- sydvest, og den er syv meter bred, mens dens største dybde er knapt fire meter. Helleren består av sort kullholdig jord med en mengde steiner. I den dypeste delen ble det funnet skjell og beinrester; blant annet en nedre fortann av menneske. Det ble også tatt opp 130 stykker flint, tre av disse var skrapere og to var pilspisser. Da det på et jorde mellom Absalonhelleren og husene på gården er gjort funn av skiferredskaper, er det grunn til å tro at funnet i Einholet III tilhører arktisk steinalder.

Kuhelleren og Ørnhelleren – Halmøya
Disse to hellerne ligger på vestsiden av Halmøyfjellet og har en størrelse på cirka 2,5 meter i høyde, mellom åtte og ni meter i bredde og 15 meter i dybde. Hellerne har et tykt jordlag og her finnes en masse skjell.

Sandhelleren – Halmøya
Denne helleren er en av Halmøyas største heller med en bredde på 21 meter, lengde på 30 meter, samt en takhøyde på mellom åtte og ti meter. Helleren ligger på øyas nordside, rett opp fra Dølvika. Oppstigningen til helleren er bratt og vanskelig, og ligger temmelig høyt over havet. Utsikten fra helleren er imidlertid glimrende, og vender mot nord. Foran åpningen er det dels fast fjell og dels ur. Bunnen som skråner noe, er dekket av sand, derav navnet. Helleren er helt tørr. I Sandhelleren ble det gjort funn av 20 forskjellige dyr og fuglearter. Det ble ikke funnet ikke funnet redskaper i Sandhelleren, og bosettingen tidfestes til yngre steinalder.

Det er funnet bein av orrfugl, tiur og hjort i hellerne på Halmøya. Dermed er det fastslått at det i steinalderen har vært skog på Halmøya.

 

«Kjerka» i Oksbåsen
Oppe i fjellsiden overfor husene i Oksbåsen, noen hundre meter fra sjøen, ligger en heller som i daglig tale går under navnet «kjerka». Den er mer enn vanlig regelrett formet, taket minner om romansk rundbuestil og veggene er så glatte og symmetriske som om de skulle være hogd inn i fjellet. Ved åpningen står en firkantet stein som blir kalt Prekestolen. Tradisjonen vil ha det til at helleren har vært brukt til gudshus. Det interessante med helleren er at både hvelv og vegger er dekket av rødmalte figurer. Det er ikke utenkelig at vi her står overfor røde hulemalinger som går tilbake til overgangen mellom steinalder og bronsealder. Under den andre verdenskrig lå det gjemt motstandsfolk her, som sendte informasjon til London om aktiviteten i skipsleia. Det finnes også mindre hellere i Fløan, i Brennfjellet på Sitter og i Vikdalen.

Vikdalhelleren
Vikdalhelleren ligger i fjellet Riskammen i Vikdalen. Helleren ligger et stykke oppe i fjellet, men det er forholdsvis greit å komme opp til den. Bare det siste stykket er litt vanskelig med til dels store steinblokker rundt åpningen av helleren. Helleren er ganske rund i formen med omtrent 14 meter både i bredde og lengde. Høyden er lav, bare 2.5 meter så å si i hele helleren. Bunnen er av hard jord som delvis er svartbrent, noe som viser at det har bodd folk også her. I begge sidene ser det ut som helleren er “oppbygd” av steinblokker, men det er naturens verk. Her har kanskje folk sovet oppå.

Fjellformasjoner

Roald Amundsen-profilen
Roald Amundsen profilen er en merkelig fjellformasjon som er å finne på fastlandet Gammelgarden rett overfor Urholmen. Det er en veldig god profil. Han (Roald Amundsen) står og speider ut over havet mot nord. Ansiktsprofilen ses tydeligst fra skipsleia.

Jøtulen i Trefjorden
Jøtulen er en cirka 70 meter høy frittstående søyle. Det er litt vanskelig å komme opp der, da det er mye steinur oppover. Når en kommer opp, er man rundt 180 meter over havet. Jøtulen ruver som man kan skjønne, ganske mektig over hodet på en. På toppen har man en flott utsikt helt ut til bl.a. Vikna.

Jettegryter på Geitøya
Det finnes store jettegryter på Geitøya. Jettegrytene er fra en tid da havet sto høyere enn i dag. Formasjonene skyldes båregangene i sjøen som har satt mindre steiner i svirrende bevegelse.

God tur!
Kilde: Flatanger kommune